HUMLE OG MALT

Dekket bord på Café Christiania

Som ølblogger får man av og til særs hyggelig overraskelser igjen for den tiden man legger ned i blogginga. Invitasjon til ølbord på Café Christiania er en slik overraskelse, og fredag 17. februar var noen av mine bloggkollegaer og jeg samlet rundt bordet på den ærverdige restauranten vis à vis Stortinget. Her skulle vi innta det vi på godt gammaldags kaller et herremåltid. Menyen var som følger:

• Aperitif – Jacobsen Rose Wit
• Østers Gillardeau. I glasset – Black Velvet (Musserende vin og stout (Guinness i dette tilfellet)
• Lettsyltet ishavsrøye med chevrekrem, jordskokkchips, vaktelegg posjert i Oude Geuze. I glasset – Green`s Bottle Reformented Blond Ale
• Fish and chips med portermajones. I glasset – Frydenlund Bayer
• Helstekt pattegris med choucroute og ølglace laget på Ægir Rallar Amber Ale. I glasset – Brooklyn Brown Ale
• Monte enebro (spansk geitost/chevre). I glasset – Chimay Trapist Red
• Panna Cotta “Innis & Gunn”. I glasset – Nøgne Ø Dark Horizon 3. edition

Det er ikke vanskelig å se av menyen at dette ble en utrolig bra kveld med masse god mat og mye godt øl. Rettene var varierte og gode, og ølet som var satt til hver rett var godt utprøvde og gjennomtenkte valg. Jeg klarer rett og slett ikke å peke ut en favorittrett av disse, ettersom hver rett hadde sin naturlige plass i menyen. Jeg skal likevel dra dere gjennom smakene rett for rett:

Østers Gillardeau og Black Velvet – Som Sandefjording forplikter jeg nesten å like østers. Dessverre kan jeg ikke si at jeg elsker det eller har spist det mange ganger. Dette var faktisk kun andre gang jeg har prøvd det. Uansett skal visstnok Gillardeau være noe av det raffeste innen østersverdenen. Smaken var intens av sjø og salt, og konsistensen kan for mange være utfordrende i seg selv. Med den friske og sødmefylte blandingen av musserende vin og stout som vi hadde i glasset syns jeg likevel det fungerte bra. En litt mer smaksrik porter eller stout hadde nok kledd retten enda bedre, og bloggerne rundt bordet mente at Anchor Porter vil være et enda bedre valg.

Østers til forrett

Ishavsrøye og Blond Ale – Herlig mør røye som smeltet på tungen. Vanligvis posjeres vaktelegg i eddik, men når man inviterer til ølbord posjeres selvsagt egget i Oude Gueze. For min smak var egget litt i veien, og jeg syns røya smakte bedre uten. En relativt enkel blond i glasset gjorde opplevelsen behagelig og god.

Fish & Chips og Bayer – En enkel mann fra Sandefjord er glad i det friterte. Nydelig god og fersk kveite, fritert til perfeksjon, servert med hjemmemekkede potetchips blir sjelden feil. Når man topper retten med ertepuré og ikke minst fantastisk portermajones, så er det bare å takke og bukke, og smile hele veien til mathimmelen. Frydenlund Bayer er et tradisjonelt og langt fra dumt valg, men kanskje det hadde vært enda bedre, og ikke minst mer interessant, med eksempelvis en amerikansk IPA?

Helstekt pattegris og Brown Ale – Helstekt pattegris er noe man må prøve på et eller annet tidspunkt i livet. Å få servert en helstekt gris som nesten ligger og grynter på fjøla kan kanskje se smågrotesk ut, men det er jo litt artig også. I tillegg smaker det jo slett ikke verst. Jeg syns dog det minnet litt mye om den typiske ribbesmaken man får på julaften, og derfor ble jeg nok noe skuffet. Dette hadde ikke noe med kjøttet og gjøre, som var av ypperste kvalitet, men mine forventninger var nok i høyeste laget. Misforstå meg rett her nå; dette var utrolig smakfullt og godt! En sødmefylt Brooklyn Brown Ale i glasset var en god match. Retten var kveldens høydepunkt på presentasjon, men ikke på smak for min del.

Pattegris, type helstekt, til hovedrett

Monte Enebro og Rød Chimay – Nam nam nam! For en nydelig ost, og for en kombinasjon. Her syns jeg Café Christiania har truffet blink. Den intense og kraftige smaken i osten balanseres godt ut med ølet. Ølet komplimenterer osten og gjør at hele retten får en ekstra dimensjon.

Panna Cotta “Innis & Gunn” og Dark Horizon 3 – Jeg har dessertmage, og det til tusen. Hadde det vært opp til meg hadde jeg spist dessert hver eneste dag. Heldigvis har jeg en fru som holder meg litt igjen og takk for det Panna Cotta med hvit sjokolade servert med Dark Horizon 3 er en utsøkt match. De kraftige tonene av blant annet kaffe i ølet passet svært godt til den søte panna cottaen. I motsetning til noen av mine bloggkollegaer syns jeg bærene som ble servert kledde retten godt, også smaksmessig. Desserten var en perfekt avslutning på en perfekt kveld.

Panna Cotta

Det blir stadig flere restauranter i Oslo som virkelig begynner å ta øl og mat på alvor, og Café Christiania er absolutt blant de som leder an i denne utviklingen. Her er ingenting tilfeldig, og etter hvert som de også utvider sitt ølsoriment gjetter jeg på at det vil dukke opp enda flere spennende kombinasjoner som virkelig harmoniserer og samtidig utfordrer smaksansene til folk. På Café Christiania brenner de ansatte for gode smaksopplevelser hvor øl og mat kombineres. Det kan jeg like, og leser du denne bloggen er jeg sikker på at du også setter pris på det. Min anbefaling er derfor at du så snart som mulig prøver ut ølbordet på Café Christiania med noen av vennene dine, uavhengig av om de er beergeeks eller ei. Dette er noe alle bør få med seg!

Sjekk ut hva Høyt Skum, Beer Norway og Kjempetorsken skriver om ølbordet. På Flickr kan du se bilder av rettene tatt av Beer Norway.

Sjekk også ut hva Café Christiania selv skriver om kvelden.

Tusen takk til Atle, Therese og Marika hos Café Christiania for å ta øl og mat på alvor, for en flott og godt sammensatt meny, og for stø guiding gjennom kvelden. Rett og slett en strålende aften! Jeg er utrolig takknemlig for å kunne være med på noe slikt, som jeg tror mine venner rundt bordet ettertrykkelig skjønte i løpet av kvelden